Aladdin (1992)

«Under ørkenens sol, i den brennende sand». Selv om kombinasjonen sjarmerende gategutt, smellvakker prinsesse og fryktinngytende trollmann kan minne om et hvilket som helst Disney- eventyr, har Aladdin det lille ekstra som mange kanskje savner i dagens samlebåndsfremstilling av helter og skurker på kinolerretet.

Ingenting virker umulig i Aghraba – en by i Orienten i en svunnet tid. Mye av filmens ekstra dimensjon ligger i lampeånden Genies innholdsrike allusjoner til Bibelen og verdenslitteraturens hovedverk, i tillegg til en nådeløs harselering med kulturpersonligheter, amerikanske presidenter og velkjente klisjeer. Det hele skjer i et forrykende tempo som appellerer til barn i alle aldre, samtidig som den kløktig utformede dialogen underholder de av de voksne som klarer å henge med.

Omtale: Cinemateket i Oslo